Hva er MODAK?

MODAK har som overordnet mål å gjenopprette og automatisere grunnleggende språk- og kommunikasjonsferdigheter for personer med afasi. For å nå disse målene, tar MODAK utgangspunkt i innsikt fra psykolingvistikk og nevrovitenskap. Dette inkluderer forståelsen av at språksystemer er komplekse, sammenvevde nettverk, samt at symptomer ved afasi ofte gjenspeiler underliggende dysfunksjonelle mekanismer og ikke tap av kunnskap. Gjennom systematisk og trinnvis trening, fra enkle til mer avanserte språkstrukturer, søker MODAK å oppnå større flyt og automatisering av underliggende språkprosesser. Dette arbeidet vil over tid gjenspeiles i økt deltakelse i eget liv og dermed forbedret livskvalitet.

Mål:

• Forbedre kommunikasjonsevne
• Økt deltakelse i eget liv
• Forbedret livskvalitet

Delmål

• Redusere frustrasjon gjennom mestring av realistiske delsteg
• Styrke motivasjonen for langvarig trening
• Gjøre treningen engasjerende og meningsfull

Målene må imidlertid konkretiseres og tilpasses individuelt som dynamiske målsettinger.

For personer med alvorlig/moderat afasi er gjenvinning av full tidligere språkfunksjon sjelden
oppnåelig. En bedre tilnærming vil være å jobbe mot å oppnå en best mulig
kommunikasjonsevne med minst mulig anstrengelse. Behandlingstilnærmingen anerkjenner
verdien av alle kommunikasjonsformer, enten det er verbalt, skriftlig eller non-verbalt, og
tilpasser øvelsene deretter.
Ved lett afasi kan en tilnærmet normal og uanstrengt språkbruk være et mer realistisk mål.

Grundprogrammet er den mest utbredte delen av MODAK-konseptet. Det er opprinnelig utviklet for personer med alvorlig afasi, men kan også brukes for moderate former for både flytende og ikke-flytende afasi. I grunnprogrammet inngår alle fire språklige modaliteter (tale-forståelse-lesing-skriving/staving) i systematiske øvelser. Det tar utgangspunkt i arbeidet med fire situasjonsbilder (se eksempler nedenfor), som alle kan beskrives med en setning bestående av subjekt-verb-objekt. Bildene representerer forskjellige dagligdagshandlinger.

Personen med afasi blir oppfordret til forskjellige fastlagte språklige handlinger, der de fire modalitetene kombineres og inkluderes vekselvis. I syv trinn (i "tilnærmingen") blir personen med afasi oppfordret til å peke ut, matche setninger med bildene, gi først setninger og deretter bildene tilbake på verbal oppfordring, legge sammen målordene av passende bokstavbrikker, skrive disse med selvstendig innsats for den betonede vokalen, og til slutt skrive målordet selvstendig. Deretter følger en dialog om de fire bildene, der personen med afasi oppfordres til å produsere objektene som ble bearbeidet reseptivt i de foregående trinnene (se oversikt nedenfor). På den måten skiller man mellom ordfinnings- og ordproduksjonsprosessene, noe som gjør metoden lettere "fordøyelig" for personer med alvorlig afasi.

1. Peking: Identifisere handlingen på bildet
2. Matching: Koble setningsfragment til riktig bilde
3. Gi tilbake: Returnere setningskort
4. Gi bilder: Returnere bilder basert på verb+objekt
5. Legge bokstaver: Komplettere ord ved å legge til manglende bokstaver
6. Skrive med vokal: Sette inn betont vokal i ordet
7. Skrive selvstendig: Skrive ordet på egenhånd, eventuelt med minst mulig støtte

Hensikten med den strukturerte Tilløp-fasen er å forberede til Dialogfasen hvor ordene fra
Tilløp-fasen brukes i en mer naturlig samtalekontekst.
Gjennom strukturerte spørsmål oppmuntrer denne Dialogfasen til aktiv bruk av trente ord i
en avspent og uformell samtale om de tidligere nevnte handlingene i bildene. Dette styrker
ikke bare ordforrådet og setningsstrukturene bearbeidet i Tilløp-fasen, men også klientenes
selvtillit i muntlig kommunikasjon.

En oversikt over grunnprogrammet kan du se i videoen under.

Sentralt i MODAK-metoden er bruk av tegnede bilder som viser mennesker i ulike handlingssituasjoner fra hverdagslivet. Disse bildene danner utgangspunkt for samtaler, øvelser og progresjon gjennom de ulike fasene i metoden.
Bildene er enkle illustrasjoner uten unødvendige detaljer. De skal entydig formidle essensen i
en handling, for eksempel “lager mat”, “leser bok” eller “slår plen”. Dette gjør at klienten lett kan kjenne seg igjen i situasjonen.

I hver logopedtime benyttes 4 situasjonsbilder.

Hensikten med bildene er å:

• Gi et felles utgangspunkt for samtaler og øvelse
• Konkretisere og visualisere språklige begreper og setninger
• Skape gjenkjennelse og engasjement

Viktige kriterier når man velger bilder:

• Samme type setningsstruktur (subjekt-verb-objekt)
• Objektene har ulik første bokstav og vokal
• Ulike verb i hver gruppe
• Ikke for semantisk likt innhold

Eksempel på fire bilder fra MODAK boken:

I denne fasen av MODAK bygges det videre på grunnprogrammet. Det tas utgangspunkt i
setningene SVO og bildematerialet som tidligere, men nå utvides det med små
setningselementer i en fastlagt rekkefølge med gradvis økende kompleksitet for å styrke
setningsstrukturene som er innarbeidet, samt utvide og nyansere disse. Dette stimulerer økt
fleksibilitet i den språklige programmeringen.

Setningsutvidelsene deles inn i:

Setningsutvidelser – med direkte ordstilling

• SVO: spiller Tom fotball? Nei, Tom kjøper frukt
• SVO+SVO: Hva gjør Petter og Hanne? Petter leser avis og Hanne drikker kaffe
• X+SVO: Spiser Ole egentlig kake? Ja, Ole spiser kake
• SVO+X: Drikker Elin øl i sengen? Elin drikker øl i stuen

Setningsutvidelser – med omvendt ordstilling

• XVSO: Hva gjør Per om søndager? Om søndager spiser Per kake
• XSVO, VSO: Hva gjør Petter og Ole samtidig? Mens Petter lager mat, dekker Ole
  bordet

Setningsutvidelser – uten støtte fra bildene

• SVO nåtid + datid: Hva gjør Tom etterpå? Han spiller fotball. Hva gjorde han tidligere?
  Han leste avisen

Multimodale øvelser utgjør en sentral del av MODAK-metoden, og foregår parallelt med de andre fasene gjennom hele behandlingsforløpet.

Målet med multimodale øvelser er todelt:

• For det første er de rettet mot å trene språklige prosesser og ferdigheter innenfor
  forståelse, produksjon og samhandling mellom modalitetene tale, skrift, lesing etc.
• For det andre tar de sikte på å styrke generelle kommunikasjonsferdigheter i naturlig
  samhandling.

De multimodale øvelsene skal tilpasses individuelt ut fra personens språklige funksjonsnivå,
interesser og behov. Når grunnleggende ferdigheter som skal oppnås gjennom MODAKprogrammet begynner å automatiseres, kan treningen utvides til mer avanserte øvelser.

Aktuelle øvelsestyper i tekst- og mediearbeid inkluderer:

• Bilder
• Setninger
• Avisoverskrifter
• Forenklede historier
• Skjønnlitteratur
• TV/filmklipp

Disse øvelsene bidrar til utvikling av ordforråd, bedre tekstforståelse, evne til å gjengi innhold og refleksjon rundt temaer. I tillegg kan multimodale øvelser stimulere til økt resonnering. Resonnering er forbundet med “indre tale”, som handler om den indre dialogen vi har med oss selv når vi tenker eller planlegger.

Innen nevropsykologi anses indre tale å spille en sentral rolle i kognitive prosesser som selvregulering, reflektering, planlegging og problemløsning. Gjennom målrettet bruk av multimodale øvelser sikter vi mot å oppnå overordnede behandlingsmål som økt
selvstendighet og livskvalitet for den enkelte.

MODAK er ennå ikke testet i systematiske og kontrollerte studier. En slik testing er både
ønskelig og nødvendig. Imidlertid er det økt interesse for å undersøke MODAK både i
Danmark og Tyskland, noe som blant annet har resultert i mindre kvalitative studier av
metodens effekt på noen afasirammede i et begrenset og intensivt forløp. Med utgangspunkt
i de gode praktiske erfaringene og det solide teoretiske grunnlaget metoden bygger på, har vi
med MODAK fått et effektivt og svært anvendelig verktøy for logopedisk behandling av
afasirammede.

Les mer om disse betraktningene i artikkelen fra ALF.

MODAK er forankret i teorier fra nevrovitenskap og nevrofysiologi om hvordan hjernen
behandler språk. Disse teoriene forklarer symptomer ved afasi og danner grunnlag for
utvikling av behandlingsmetoder. Sentralt står konseptene inhibisjon, aktivering og
synkronisering – viktige nevrofysiologiske prosesser som i samspill regulerer flyten av signaler
i nervesystemet.

Inhibisjon
Inhibisjon refererer til bremsemekanismer i hjernen, som er viktige for å regulere
informasjonsstrømmen. Dette skjer ved å dempe aktiviteten i bestemte nerveceller slik at
ikke for mange sender signaler samtidig. Ved afasi er inhibisjonen ofte svekket. Konsekvensen
er overaktivitet og “støy” i de språklige prosessene. Dette gir seg utslag i symptomer som
problemer med å velge mellom ord, omtrentlige ordvalg (parafasier), gjentakelser
(perseverasjoner) og oppfinning av meningsløse ord (neologismer).

Aktivering
Aktivering dreier seg om å mobilisere og “skru på” aktiviteten i nervecellene. Dette er helt
essensielt for normal språklig funksjon. Ved afasi kan imidlertid aktiveringsnivået i
språksystemene være for lavt, slik at signalene ikke når fram. Dette gir symptomer som
langsom og anstrengt tale med hyppige pauser for å “lete etter ordene”.

Synkronisering
Synkronisering handler om at ulike hjerneområder involvert i språk må samarbeide sømløst.
Ved afasi blir koordinering og timing mellom områdene brutt. Dette gir redusert automatikk
og flyt i språkproduksjon og -forståelse.

Inhibisjon, aktivering og synkronisering i samspill
Balansen mellom alle disse mekanismene må fungere optimalt for normal språkfunksjon. Ved
afasi er én eller flere svekket, noe som gir karakteristiske symptomer.
Gjennom stimuli av språkmodaliteter søker MODAK å bidra til re-automatisering, slik at flyt
og presisjon i tale, skriving og forståelse bedres.

Nevral plastisitet – en forutsetning
Nevral plastisitet refererer til hjernens iboende evne til å omorganisere seg selv gjennom å
danne nye forbindelser mellom nerveceller og styrke eksisterende. Dette skjer naturlig hele
livet. Denne egenskapen gjør rehabilitering mulig. Gjennom trening kan nerveceller som er
involvert i bestemte funksjoner, som språk, gradvis kobles tettere sammen. Dette skaper mer
effektive nevrale nettverk. Plastisitet og potensialet for omorganisering i hjernen er derfor
sentralt for at trening skal gi varige forbedringer i funksjon. Dette prinsippet danner mye av
grunnlaget for tenkningen bak MODAK.

MODAK ble utviklet av den tyske kliniske lingvisten og talepedagogen Dr. Luise Lutz på 1980-tallet. Etter mange års bruk i Tyskland ble metoden kjent og hyppig brukt av utallige logopeder, hvor Dr. Luise Lutz utviklet konseptet gjennom sitt praktiske arbeid med alvorlig afasirammede etter å ha undervist i mange år ved forskjellige universiteter. Siden da har Luise Lutz holdt utallige MODAK-kurs hvert år i Tyskland og Østerrike og fra tid til annen i Sveits, Belgia, Australia og mer. I 2012 ble det første danske MODAK-kurset gjennomført i nært samarbeid mellom Luise Lutz og Karina Lønborg, etterfulgt av at metoden ble oversatt og tilpasset dansk bruk i afasiundervisningen. I 2016 overtok Karina Lønborg alle kurs i de tyskspråklige landene og i Danmark, og introduserte metoden i Sverige. I 2023 er det også planlagt et online kurs i Norge.

Dr. Luise Lutz

• Har studert lingvistikk (retning: nevrolingvistikk/patolingvistikk), talepedagogikk og psykologi ved universitetene i Hamburg, Edinburgh, Paris og Brussel
• Har undervist i 15 år i fagene nevrolingvistikk/patolingvistikk ved universitetene i Hamburg, Bremen, Osnabrück og ved Humboldt-universitetet i Berlin
• Har arbeidet som klinisk lingvist/talepedagog innen området "nevrologisk rehabilitering" siden 1979 og har i den forbindelse utviklet konseptet MODAK for undervisning av personer med afasi
• Har gjennom mange år fungert som entreprenør og støtteperson for afasiselvhjelpsorganisasjoner
• Er forfatter av bøkene: "Das Schweigen verstehen", Springer 2011 og "MODAK - Modalitätenaktivierung in der Aphasietherapie", Springer Verlag, 1997, 2009, 2016
• Har holdt utallige foredrag og kurs om afasi og MODAK i Tyskland, Østerrike, Sveits og Danmark frem til 2016
• Har jobbet med utviklingen av MODAK-konseptet frem til sin død i 2022 i en alder av 91 år, siden 2012 i samarbeid med Karina Lønborg

Karina Lønborg

• Er utdannet "Dipl. Sprachheilpädagogin" ved universitetet i Dortmund i 1995
• Har i mange år jobbet med alle talepedagogiske utfordringer på barne- og voksenområdet ved en privat logopedisk klinikk i Oberhausen i Tyskland
• Har siden 2009 vært ansatt ved ViSP Kommunikasjonscenter i Næstved, hvor hun jobber som logopedisk konsulent innen afasi- og dysartrifeltet
• Har siden 2011 jobbet intenst med MODAK og har i tett samarbeid med forfatteren Dr. Luise Lutz oversatt og tilpasset metoden fra tysk til dansk, "MODAK - modalitetsaktivering i afasiundervisningen" ViSP, 2012
• Har siden 2012 tilbudt kurs i MODAK-metoden i Danmark, og siden 2016 i Tyskland, Østerrike og Sverige
• Har utviklet MODAK-appen (link) i samarbeid med Mads Møllevang Nielsen og Palle Møller Petersen
• Jobber for tiden med å skrive en ny, revidert utgave av den tyske utgaven av MODAK-boken, der hun har fordypet seg i temaene MODAK-gruppeundervisning og pårørendearbeid.